“Sukker-junkie” jeg????

Det er rart med oss mennesker, selv om vi vet hva som er bra og sunt for oss er det ofte vanskelig å gjennomføre i praksis. Jeg tror jeg snakker for flere enn meg selv når det gjelder dette. Selv om jeg vet jeg ikke burde spise sjokolade hver dag, gomler jeg i meg  nettopp det så og si hver kveld. Hobby er forresten favoritten for tiden, dersom noen skulle lure på det.

Jeg har flere gode unnskyldninger på lager når samvittigheten min står å banker meg i hodet etter at sjokoladen er fortært. ” Jeg har fortjent det, sjokolade er full av antioksidanter, jeg TRENGER det og det er totalt umulig å motstå.” Vel, det med antioksidanter kan vel diskuteres når det gjelder nettopp Hobby. Sjokoladen bør vel helst være mørk som natten dersom det argumentet skal holde.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å slutte med sjokolade og sukker forøvrig. Sist holdt jeg i 5 dager. Da var jeg på randen av sammenbrudd, og ble sur og tverr. Når jeg omsider tok min første sjokoladebit den lørdagen kjente jeg en beruselse og lykkerush jeg ikke har kjent på siden barna ble født. Det formelig kriblet i kroppen og blodet rushet til hjernen. Jeg var tilbake!!!

“Sure-mamma” og “sinna-kone” hadde på et blunk forlatt oss. Og godt var det. 5 dager uten sukker hadde ført til at familien snek seg rundt meg. Et skjevt ord de dagene og jeg “freset” til svar. For ikke å snakke om hvor svak jeg følte meg. Det var som om noen hadde sugd all energi ut av kroppen min. En levende “sukker-zombie” på stadig jakt etter sukker. Kjøleskap-døren og døren til vitrineskapet ,der jeg vanligvis oppbevarer godis, ble åpnet og lukket utallige ganger de dagene.

Er det ikke rart hvordan det virker som vi tror det skal ha kommet noe nytt der med 5 minutters mellomrom? Hukommelse som en gullfisk fikk en helt ny betydning og hengslene på kjøleskapet var i ferd med å bli slitt. “forsatt ikke sjokolade der nei… får ta et eple da, det hjelper sikkert på sukkertrangen” Yeah, right! Hvilken idiot var det egentlig som “fant ut” at det liksom skulle hjelpe. Der og da kjente jeg formelig at hatet boblet mot alle helse-guruer som motstår alle fristelser og skal frelse oss andre til det samme.

I forkant av mitt selvpålagte sukker-stopp var jeg selv en av disse “fanatikerene”. Som selveste Messias prøvde jeg å trykke mitt nye budskap  inn i hodet på alle jeg møtte på min vei. Sett i etterkant, var jeg en “royal pain in the as” akkurat da. Og hvem prøver jeg og lure? De som kjenner meg godt vet at dette stuntet er blitt forsøkt gjennomført utallige ganger. “Men jeg skal ha for at jeg prøver da” forteller jeg meg selv med kjeften full av sjokolade.

Prosjekt “null sukker” misslyktes altså igjen. Jeg har nå senket ambisjons-nivået og prøver meg heller på en gradvis nedtrapping. Og i all rettferdighetens navn, så sies det at sukker er like vanedannende som heroin. Kanskje det er der er der begrepet “sukker-junkie” kommer av?

Uansett så har jeg valgt en “dag for dag” strategi nå. På den måten er det en liten seier de kveldene jeg går til sengs uten sukker innabords. I dag er det uansett lørdag og da har jeg bestemt at det skal være fri flyt av sukker, og ingen dårlig samvittighet på grunn av det. Hobbyen ligger til kjøling, for alle vet at sjokolade nytes best kald.

God lørdag til alle sjokolade-spisere, men også alle helse-freaker der ute 😉

 

 

Legg inn en kommentar